100år med ingeniørkunst
Vår reise
Stærk & Co har røtter tilbake til 1926, og gjennom årene har vi utviklet oss i takt med bransjen og samfunnet rundt oss. Her kan du følge milepælene som har formet oss – fra oppstart og viktige prosjekter til dagens brede fagmiljø.
1926
Virksomheten ble etablert under navnet Ingeniør E. Syrdalen.
1952
I 1952 fikk firmaet nye eiere og navnet Stærk & Co.
1978
Ble organisert som et aksjeselskap
2017
Etablerte avdelingskontor på Vegårshei
Historien om tegning nr. 1 artikkel i Agderposten av Stein Gaulsaa i forbindelse med at Stærk & Co var 75 år
28. november 1926 var en dårlig dag for Arendals Bryggeri på Sanden. Men det skulle vise seg å bli en brukbar dag for diplomingeniør Erik Syrdalen.
En voldsom brann ødela hele takkonstruksjonen på den gamle mursteinsbygningen bryggeriet holdt til i fra 1839 til det flyttet til moderne lokaler på Stoa sent på 1960-tallet. Bryggeriet lå der kjøpesenteret Arena nå ligger.
Det gjaldt å få produksjonen raskt igang igjen, så bryggeriledelsen engasjerte Syrdalen – som hadde ingeniørutdannelse fra Tyskland – til å konstruere nytt tak og lede gjenoppbyggingen etter brannen. 75 år senere sitter sivilingeniør Jan Lindand, daglig leder av det rådgivende ingeniørfirmaet Stærk & Co a.s, med Syrdalens opprinnelige tegninger fra den gang på vokset papir – et materiale som avgir en særegen duft. Det er ikke de eneste tegningene som finnes i arkivet på kontoret i Nidarågården. Knapt noe sted er Arendal bedre dokumentert enn her. Arkivet inneholder tusener av dokumenter, brev, referater, protokoller, kartskisser og tegninger av bygg og grunnforhold. Holder man seg til tegninger finnes det så mange som 40.000!
Syrdalen begynte forsåvidt i det små, men fikk flere store kunder etterhvert. I 1928 kalte Arendal Smelteverk på Erik Syrdalen, og ble tidlig en stor oppdragsgiver for firmaet. Bare av smelteverket har vi mellom 2500 og 3000 tegninger, sier Lindland. Selv om smelteverket nå heter St. Gobain Ceramic Materials ringer det stadig til Stærk & Co. Kundeforholdet er uforandret, selv om firmaet har skiftet navn. Syrdalen ledet det, under navnet Ingeniør E. Syrdalen, frem til sin død i 1951. Året etter kom Odd Stærk inn i firmaet, ledet det på en markant måte frem til han trakk seg tilbake i 1986, flyttet til Kragerø hvor han fortsatt bor – og overlot ledelsen til Lindland.
Firmaet ble aksjeselskap i 1978 og er – mange store beilere til tross – stadig et uavhengig rådgivende ingeniørfirma, uten tilknytning til noen stor nasjonal kjede. I dag har det 16 ansatte, som tilbyr tjenester innefor områdene byggeteknikk, byggeledelse, arealplanlegging samt vann og avløp. Primærområdet er Aust-Agder, og det finnes ikke den kommune i fylket hvor firmaet ikke har hatt oppdrag og lagt etter seg et bygg eller anlegg. Men 75 åringen har også satt spor etter seg utenfor fylket – ett eksempel er Skogbruksmuseet på Elverum. På enkeltområder har firmaet spisskompetanse på nasjonsalt nivå, og da opererer det i hele Sør-Norge. Lindland er selv en av Norges fremste eksperter på betongrehabilitering. Andre spesialområder byggskader, byggforvaltning og brannteknikk. – På disse områdene har vi prosjektert i alle fylker fra Oslo til Vest-Agder. I Oslo driver vi et forskningsprosjekt på betong for Oslo Havnevesen. Vi driver på spisskompetanseområdene for Statsbygg i Vestfold, Buskerud og Aust-Agder og for private bedrifter i hele området, sier Lindland.
Selv sitter han i nasjonalkomiter som driver forskning, utvikling og standardisering, dels for midler fra Norges Forskningsråd. Han har også skrevet lærebok på området for ingeniørstudenter og har sittet fire år i hovedstyret i Rådgivende ingeniørers forening (RIF).
– Når du har verv og spesialkompetanse hender det du holder foredrag. Etter et slikt ble vi engasjert av Viken Energi nett til å utrede en kraftlinje fra Oslo til Lillehammer. Et oppdrag til en kvart million, så foredraget kastet godt av seg, smiler Lindland. Blant andre prosjekter har han rehabilitert Minnehallen i Stavern – hvor for eksempel antikvariske hensyn måtte forenes med bekjempelsen av fuktproblemer. Her trakk Lindland på Riksantikvaren og NTNU-miljøet i Trondheim. – På den måten trekkes vi også med når det utvikles internasjonale guidelines på våre spesialområder. Og Norge er et toppland på betongteknologi. Det er selvsagt interesant når vi skal rekruttere ingeniører til firmaet, sier Lindland. Firmaet er totalt digitalt, og det har betydd en revolusjon – ikke minst om kunden arbeider med samme verktøy på sin arbeidsstasjon. Det tilbyr imidlertid ikke tjenester over hele spekterert, istedet satser 75 åringen på å skaffe alliansepartnere på beslektede tjenester.
– Små lokale firmaer som vårt er avhengig av allierte og relasjoner nasjonalt for å være komplette, sier Lindland. Firmaet tapte anbudskonkurransen på det nye kombinerte administrasjons- og kulturbygget på Rutebilstasjonen – til to av de nasjonale konsulentfirmaene innen byggeledelse. Stærk & Co sitter imidlertid med kart og tegninger og dokumenter over alle bygningene omkring det nye bygget på Malmbryggen, DnB-bygget og andre. Byggeledelsen vil snart få behov for å gå i arkivet hos Stærk for å finne detaljer om oppfylling av Sanden og fundamenteringen av kvartalene rundt. – Vår første jobb for Arendal kommune var å innrede potetkjeller i bryggeriets kjeller. Vi anla også potetkjeller i margarinfabrikken, forteller Lindland. Hvorfor kommunen holdt seg til potetkjellere har han ikke svar på, utenom å konstatere at det i våre dager vel ikke anses som noen kommunal oppgave lengre.
Sjømannsskolen, fylkeshuset, Otterslands lager, Lyngørporten er markerte eksempler på hva firmaet har etterlatt seg av bygg. Av ferske jobber som er utført ellers står både Arendal bibliotek, P-hus Vest og den nye sykehusfløyen – hvor Stærk & Co står for byggeteknikk – på listen. Ellers har det vært byggeledelse og byggeteknikk på skoler og sykehjem over hele fylket. Men potetkjellere er det mindre av.
Betongteknikk, byggeledelse , Lindland, blir det noen gang det samme etter at World Trade Center raste sammen etter terrorangrepet 11. september? Skyskraperne Twin Towers i World Trade Center var faktisk dimensjonert til å tåle et sammenstøt med et fly da det ble bygget på 60-tallet. Men man tok utgangspunkt i mindre fly. Nei, det var forferdelig, det som skjedde. Det illustrerer at vi ikke kan gardere oss mot absolutt alt.
